Fortellingen om Gud som ble menneske – og hva det har med oss å gjøre i dag?
Juleevangeliet er fortellingen om Gud som ble menneske! En fortelling vi har hørt så mange ganger, at det ikke er lett å se hvor sjokkerende, revolusjonerende og veldig annerledes Gud gjorde det! I denne fortellingen bryter han med mange av våre forestillinger av hvem Gud er. Ser vi på hva faktisk Gud gjorde, når han ønsket å gjenopprette en brutt kontakt med oss mennesker, sitt skaperverk, så sier det mye om hans hensikt og hjerte bak handlingen. Han kunne kommet som en Konge, med stor ståhei, eller som en hersker, totalitær, stor, og suveren! Han gjorde ikke det. Vårt første møte med Gudesønnen her på jorden, var et barn. Han kom som et barn. Hvorfor valgte han det slik? Jeg tenker at i alle relasjoner, gode, vanskelige, relasjoner som har kommet på avstand, så er det få ting som er så kontaktskapende som et barn! Det skjer noe med oss når vi møter et nyfødt barn. Vi åpner oss. Det sier noe om en ny start, nytt liv, forventning og glede. Det avvæpner oss, det er noe befriende, nært og godt. Vi voksne kan holde avstand til hverandre, men det er ikke lett å holde avstand til det nyfødte, til barnet. I en verden som hadde mistet kontakten med Gud, velger han Jesus som løsningen. Han er tegnet på at Gud elsker det han har skapt og ønsker relasjon. Så i denne adventstiden, i denne julen, en oppfordring; se etter tegn fra Han! Etter mulige kontaktpunkter med Han. Se på lysene i Storgaten, på torget, på shoppingsenteret og i trær og bygninger. Et tegn fra han som kom som lys inn i vår verden?
Midt inn i din jul, om den er full av glede og forventing, stress og mange to do lister, felleskap med familien eller utenforskap og ensomhet. Jula forsterker det gode og det som er vanskelig. Midt i dette er Han. Tegnet på at du og jeg ikke er alene. I vinduene i husene rundt om i gatene i byen vår henger adventsstjerna, tegnet på ledestjernen som viste noen mennesker vei til guddommen, den gangen, for lenge siden. Til en stall.
Det startet med en pappa, en Gud som sendte sin sønn, til resten av familien, som en hilsen og som en invitasjon, som et ønske om gjenopprettelse av en brutt kontakt.
Så det er det jula har med oss å gjøre. Det er høytiden som minner oss om Tegnet på at du og jeg ikke er alene! Tegnet på en Gud som ønsker kontakt og som gir mulighet til en ny start for alle som ønsker det. Det er vi så glad for!
God jul!
Her er noen bildeglimt fra julefesten:
Foto: Jan Otto Andersen